Kjære mamma,
Apropos luring. Det var en gang en skitur på over én mil som ble til knappe 4 km slik at Katrine fikk motivasjon til å gå. Vi gikk fra Sollihøgda og laaangt inn i skogen, og du lurte meg trill rundt helt til vi kom tilbake til bilen. Jeg gikk lykkelig uvitende, og du lykkelig vitende, om at denne turen kom til å være overkommelig. Og det var den jo, selv om den var lengre enn jeg trodde. Når jeg går tur med noen jeg merker at helst vil gå kortest mulig gjør jeg akkurat det samme mot dem. Og så håper jeg at en skikkelig engasjerende samtale vil få dem til å glemme tiden og alle skrittene.
Klem Katrine