Kjære mamma,
I dag fikk jeg anledning til å bruke den morsomste setningen jeg noen sinne hadde hørt som 5-åring. Jeg satt på fanget ditt og du leste høyt fra fortellingen om hytteturen vi hadde vært på med barnehagen. Helt ut av det blå fant du på et ordspill, og det må ha vært første gang jeg forstod humoren i ordspill. Jeg lo. Du lo. Det var det morsomste jeg hadde hørt i mitt lille liv. Stol ikke på Inger, ta en krakk istedet. En setning jeg har gjentatt inni meg mange ganger siden da. Nå har det seg sånn at jeg har en Inger i klassen, og i dag sa jeg det høyt. Reprisen fikk ikke like god respons som fra en 5-årig meg, men jeg følte en personlig seier for at jeg endelig fikk brukt den. Jeg tror det øyeblikket, mitt første minne om humor, i stor grad har formet humoren jeg har endt opp med. Ordspill, orddelingsfeil og feilstavinger og -snakk på tavle og foran folk gir meg mang et uforstandig flir om munnen i de mest upassende settinger. Og alt startet med deg.
Klem Katrine