Kjære mamma,
Jeg har stemmer i hodet mitt. Det er mange ulike stemmer. Noen er små og kommer kun i helt spesielle situasjoner, andre er store og sterke og stadig vekk innom. Alle har opprinnelse i enkle beskjeder med gode løsninger. Og hvem er kilden til den største og mest fornuftige stemmen? Jo, det er deg. Som en rød tråd spilles stemmen din av inni meg gjennom dagen. En lang rettesnor som følger meg, eller jeg følger den, alt ettersom. Gjennom hele livet mitt har du tatt deg tid til å forklare meg hvordan jeg best kan løse oppgaver og utfordringer. Mange av de gangene har jeg stått på mitt med en tenårings overmot, og innsett idet du gikk at du hadde rett. Så har jeg gjort det på din måte likevel. Nå får jeg ikke så mange beskjeder lenger. Og stemmene i hodet mitt begynner å høres ut som meg selv. Når jeg gir min egen stemme videre til noen andre, og de kaller meg klok, tenker jeg: Jeg? Kanskje. Jeg har i alle fall en klok mamma.