Kjære mamma,
I år er vel det andre året jeg ikke får julekalender fra deg. Jeg husker da jeg "ble voksen" og ikke kunne forstå hvorfor det skulle forandre seg. Julekalender skulle jeg da ha? Og det fikk jeg, godt oppi tjueårene. Da jeg var liten hadde jeg ingen idé om hvor mye som lå bak en pakkekalender, og jeg ante ikke at du satt med det i skjul om kveldene. Det var så mye som skjulte seg i mørket den gangen. Jeg har mange minner om julekalender. Da jeg var liten fikk jeg små leker, senere godteri og nyttige ting og ord. Den kalenderen som kanskje betydde mest for meg var den du sendte meg med på Langedrag. Den gav meg et lys i en litt ensom og turbulent periode, og jeg satt stor pris på alle samtalene vi hadde på telefonen også. Jeg har selv prøvd meg på noen julekalendere gjennom årene, og selv om små pakker, løfter om massasje og juleaktiviteter er stas blir nok denne kalenderen min personlige favoritt.
Klem Katrine